I dag satt jeg og hadde min vanlige runde på dagbladet.no. Intet uvanlig hadde skjedd, helt til jeg så denne saken. De fleste tenker nok på fyllekjøring med moped som en vederstyggelighet som det så fint heter. Det at fyllekjøreren også kjørte inn i en kirke er vel også med å få enkelte, rolige og glad-kristne mennsker til å se rødt. Jeg har som regel et alternativt syn på saken.
Mitt første spørsmål er hva slags motiv denne mannen hadde, og hva slags person dette er. Altså, vi har en stupfull mann på 37år. Jaja, det er forsåvidt greit, men vi har også en mann på 37år med moped!? Nå har jeg tre muligheter. 1: Mannen er en alkoholiker som har mistet lappen på bil, og kjører derfor moped. 2: Mannen mangler et liv, har aldri tatt lappen, og kjører derfor moped. 3: Mannen så en fin mulighet til å lage en såkalt "bygde historie"(du vet, "slik som den gangen Gunnar krasja bryllupet til Per og Kari, dritfull på moped"). Bare for å gjøre det klart, så forsvarer jeg ikke fyllekjøring. Det er fyfy i min verden, selv om det kan være morsomt i ettertid.
Når man gjør sånt, så blir det aldri glemt, og mannen har satt sitt spor i livet til en hel rekke mennesker. Enkelt og greit. Personlig så synes jeg slike hendelser er morsomme, så lenge ingen kommer til skade. Bare se på bildet under(bildet er fra google, til illustrasjon), hvem kunne blitt sur om noe slikt kom kjørende inn kirkedøra? Jeg hadde kommet til å ledd meg ihjel. Men slik som verden er nå så blir det aldri noen historier man kan fortelle barna/barnebarna sine lengre. Man blir jo buret inne for den minste ting i dag.
Nei, man savner de gamle dager, selv om man ikke levde da, er det flere enn meg som er født 15-20år for seint?
